Jeanneauklubben

Da vi spurte oss for om hvem vi kunne snakke med om rigg, fikk vi tips om Ed på Blommenholm. Nærmere undersøkelser ledet til Ed Tadzik fra Sydney, Australia, som driver Southern Cross Spars (SCS) ved Solvik marina ved Blommenholm. Vi ringte og fikk en avtale tidlig en torsdag.

Ed haiket rundt i Europa tidlig på 80-tallet da han fikk muligheten til å seile en fembøring fra Ålesund til Trondheim. Senere har han seilt en Colin Archer RS5 - Liv og Oslo Sjøfartsmuseums Svanen. Liv skal han ut med igjen denne sommeren.
I løpet av studiene (stadig vekk i Sydney) bodde han i seilbåt i tre år for å spare penger, og likte livsstilen. Senere bygget han om og restaurerte sin egen båt Christina, og seilte fra Sydney. Det tok fem år å komme til Norge, og vel framme håpet han å kunne jobbe med seilbåter her.

Det som slår Ed som den største forskjellen mellom Australia og Norge er at der nede brukes båten oftere, og gjerne til kortere turer. Det legges mer vekt på rigg og dekksutstyr, mens vi nordmenn, som gjerne tilbringer flere dager eller uker i båten, legger vel så stor vekt på innredning og grunnleggende komfort. Det betyr i litt generelle ordelag at ”down under” vet en gjennomsnittlig seiler mer om rigg enn en gjennomsnittlig nordmann. Det er visstnok typisk norsk å være god, og helt klart typisk norsk å aldri bytte stående og løpende rigg.

Bransjen er dessuten todelt i Australia - seil og rigg er to separate bransjer, mens det her går litt over i hverandre, på godt og vondt.

Southern Cross Spars er det eneste firmaet i Norge som fokuserer kun på rigg, og Ed ønsker å bygge opp et kunnskapssenter på akkurat dette. Han mener at en gjennomsnittlig norsk seilbåt med fordel kan ettersees bedre, både når den er ny og litt eldre. Hvis du tar en titt på hjemmesiden, finner du en oversikt over anbefalt riggservice. Noe kan man gjøre selv, men man skal være klar over et par momenter. Båtprodusentene har de siste ti årene blitt presset hardere på pris enn tidligere. I tillegg kommer kunder som skal hente båten sin selv, og som venter at båten skal være ferdig som avtalt. Skal produsenter spare penger, gjelder det også riggen. De velger enklere og rimeligere løsninger, som ikke alltid er optimale i forhold til hva slags seiling båten skal brukes til. Havseilas byr på belastninger av en annen type en vanlig seiling, og en rigg som skal ut i den slags over lengre tid, bør stort sett alltid stives opp og forsterkes.
I tillegg er trykket stort når det selges mange båter, og båteieren står i havnen og venter på båten sin. "Man tager hvad man haver", og valget av elementer og deler blir ikke alltid optimalt.

Båten bør ettersees etter et år og så jevnlig framover. Etter 15-16 år vil en rigg være klar for utskifting, selv med regelmessig ettersyn. Det kommer av slitasje og "wear and tear". Selv ved brygga ligger ikke båten, og dermed riggen, helt i ro.

Riggen har selvsagt lengre levetid dersom den er trimmet riktig, og det er også en kunst. Aller helst vil Ed være med ut og seile dersom han skal trimme en båt optimalt - det er først under seil og når han ser hvordan mannskapet seiler båten at han vet hva som er den beste trimmingen. Det varierer selvsagt fra båt til båt og bruk til bruk. Selv de samme modellene fra samme år kan være forskjellige - det betyr at du må kjenne din egen båt og hva den liker best.

Rigging krever mye utstyr, og det er kanskje derfor det ikke er så mange som driver dette helt profesjonelt. Ofte nøyer man seg med det nest beste. Her til lands er det vanlig med kombinasjon av seilloft og rigg, og det skal ikke stikkes under et stol at en del utstyr ikke er godt nok montert. Legg til seilere som ikke alltid kan rigg godt nok, og resultatet blir så som så. Jo større båter, jo mer komplisert rigg og jo større krefter.

Alle rigger trenger selvsagt ettersyn. I utlandet knyttes gjerne forsikringspremien til hvorvidt riggen ettersees jevnlig, slik er det ikke her. Det betyr at noen seilere lar det skure helt til det brekker, selv om riggen jo representerer en betydelig del av båtens verdi. Dessuten er mastebrekk lite morsomt, sier de som har opplevd det.
Et rullesystem kan vare i tolv år, litt avhengig av systemet, men da er det gjerne klart for utskifting.
Har en båt vært i chartertrafikk, kan det sees med en gang. Det er en type slitasje Ed sjelden ser på privatbåter ellers.

Ed har agentur for tre konkurrerende produsenter. Det er ganske uvanlig, men markedet i Norge er lite og SCS har etablert seg som et seriøst firma. Målet er å gi den enkelte seiler det utstyret fra den produsenten som passer best til vedkommendes båt. Alle produkter har sine gode og mindre gode sider, og det gjelder å kombinere dem heller enn å velge alt fra ett firma, som det er vanligst å gjøre. Det kan være verdt å merke seg at Jørgen Kopperud hos Heitmann bruker SCS.

Framover vil Ed fortsette å bygge opp en kunnskapsbedrift rundt rigging. Han regner med at i årene framover vil det være nok å gjøre. Det er solgt mange båter, og ikke alle har tatt like godt vare på riggen sin. Det vil være et satsningsområde å gjøre den gjennomsnittlige seileren litt bedre på rigg, for det gir bedre båt og bedre båtliv.

Råd fra SCS:
- les riggsjekken og gjør den hvert år på din egen båt
- la aldri tauverk ligge og slenge/gnisse - stram det og heng det opp
- hvis du er usikker på hvordan du går over riggen - få noen som kan det til å gjøre det for deg, og spør underveis - lær!
- SCS kan gjøre det, men kom ikke tre dager før ferien eller Færder'n. Seriøse seilere gjør dette på slutten av sesongen, og får eventuelt byttet ut deler slik at båten er klar til neste sesong. Det er minst tre ukers bestillingstid.
- riggsjekken fra SCS kommer med en tilstandsrapport - det bør du få uansett hvor du får gjort riggettersyn.

Foto: Alf Morten og Grete Karin Granholt